Førsteinntrykk som frivillig arbeider for Mirror Foundation

Etter en noe strabasiøs bussbillettkjøpeproses i Chiang Mai og en rolig natt i Chiang Rai er jeg på plass hos Mirror Foundation, ca 45 minutter med tuk-tuk fra Chiang Rai. Det er dag 3 som frivillig og jeg begynner å komme inn i de daglige gjøremål i Mirror-leiren, som jeg velger å kalle det. Jeg har blitt plassert på Hilltribe prosjektet hvor min jobb er å organisere innholdet på den engelske hjemmesiden, samt redigere og lese korrektur på artikler staben har skrevet. Helt greit arbeid (om litt forvirrende mht tilsynelatende svekket evne når det gjelder verbbøying. Har det/holder det på/ eller vil det skje?) og det er godt å endelig ha noe å gjøre. Forhåpentligvis reiser jeg på noen feltturer allerede i neste uke så fort vannkastefestivalen er over (ja, faktisk!). Men det er thai-tid, så hvem vet.. Det tar litt tid å venne seg til den avslappede holdningen når det gjelder planlegging og gjennomføring, for ikke å snakke om ventetid. Men jeg er redd for at når det er på tide å fly hjemover til Norge at jeg kommer til å være helt inne på Thaitid selv.

Førsteinntrykkene av stedet er blandet. Arbeidet til og ideologien bak Mirror Foundation er imponerende. De har virkelig gode prosjekter som hjelp til thai citizenship i form av ID-kort for de ulike minoritetsgruppene, anti-trafficking opplysningskampanjer, og egenprodusert hilltribe tv. De har også et Eco-tour prosjekt hvor de frivillige kommer inn. De som har valgt å være frivillig for organisasjonen har meldt seg på ulike prosjekter, men de fleste blir likevel plassert som engelsklærere for hilltribe barn, munker og ansatte. I tillegg finnes aktiviteter innen manuelt arbeid som bygging av gjerder og mursteinslaging. For min del virker det som om organisasjonen finansierer sine prosjekter nettopp ved å ta inn frivillige. I tillegg har de interns (thai universitetsstudenter på sommerferie) som en sentral del av prosjektet, som det tilsynelatende blir lagt mer tilrette for. Mulig at de frivillige er lei av å gjøre ting som de ikke har meldt seg på, men arbeidsmoralen og innstillingen er overraskende dårlig. Det går i klaging og syting over å måtte undervise i grunnleggende engelsk 2 timer om dagen (som navn på farger, ukedager, følelser, enkel setningsoppbygging osv) samt mursteinslagingen som foregår mest som på hobbybasis når det ikke er noe annet å finne på. Bortsett i fra 3 andre jenter som begynte samtidig som meg, går det i baksnakking så fort noen forlater rommet og enda mer klaging over de "dumme munkene som ikke skjønner noen ting" og de uinteresserte barna/staben. Disse har da valgt å bruke tid på dette selv, men klage skal de gjøre likevel mens de tilsynelatende bidrar til lokalsamfunnet og får gullstjerne på CV'en. Ja, jeg er en smule frustrert og forvirret!

Hadde det ikke vært for at organisasjonen er religiøst og politisk uavhengig skulle en tro at det var en misjonsleir jeg har havnet i (altså, slik jeg forestiller meg en, ekskludert de utenlandske frivillige). Barn synger og leker overalt og vennlige smil møter deg hvor enn du går. Vi bor i hus på sovesaler som rommer 18, men vi er 9 jenter der jeg sover for øyeblikket. Jeg er absolutt ikke vant til å bo så tett på noen, i hvertfall ikke etter å ha vært alene i 3 måneder, og enkelte går meg litt på nervene... På mange måter føles det som om jeg er 16 år igjen pga den mentale alderen til noen av jentene selv om de fleste er 20-22 år gamle. Jeg føler meg gammel og seriøs, ja til og med voksen i forhold til gjennomsnittet her, og jeg lurer på når dette skjedde. Jeg, voksen? Hadde jeg aldri trodd.... For dem som har vært på folkehøyskole så skjønner de kanskje hvordan det er her.. Og det er 4 år siden jeg var på det nivået. Så det var utrolig godt å bli plassert på Hilltribe-prosjektet, så jeg kunne slippe alt styret og klagingen.

I dag er det fredag noe som betyr gratis transport og middag i Chiang Rai på Big C. Jeg blir igjen i Chiang Rai i helgen for å forberede meg til feltturene i neste uke og for å få litt tid for meg selv. En myk seng, varmt vann i dusjen, myggnetting og edderkoppfrie bad er også en del av grunnen. Jeg tuller ikke, i dag morges var det en edderkopp på størrelsen med hånden min i taket på doen, og alt jeg kunne tenke mens jeg tisset fort var: håper de ikke hopper, håper de ikke hopper! FF, min frykt for edderkopper topper listen av irrasjonelle tankemønstre! Jeg vet jeg er større og at de påståelig nok er mer redd for meg enn jeg for dem, men jeg har vanskelig for å tro på det. Hadde de vært like redde hadde de løpt av gårde skrikende først!

Det går rykter om at vi har blitt bedt i bryllup på lørdag i en Karen-landsby i nærheten, så jeg får se om jeg får med meg det også. Hadde vært en god måte å få igang observasjonsegenskapene før feltturene mine, så håper jeg kan rive meg løs fra planleggingen. Jeg håper virkelig jeg får noe ut av de turene, for jeg vet ikke hvor lenge jeg har tid til å bare være her. Jeg vil ut og feltarbeide!


Her er Mirror Foundation's egen infofilm: