Første felttur

Forrige fredag var jeg på den første feltturen for "Oda prøver seg på etnografi, 2. omgang, 2010". Jeg var veldig spent, og sov ikke stort natta før. Erfaringene fra 2009, som tidvis blusser opp i form av en negativ tankestorm med påfølgende kvalme, gjorde det vanskelig å fokusere på at denne gangen måtte det bare gå bra, denne gangen SKAL det gå bra! Så det var en småskjelven antropolog som satte seg i Red Car'en hyret inn for dagen for å frakte hun selv og assistenten opp i fjellene.

Omtrent to timer senere var vi fremme i Hmonglandsbyen. Vi var "heldige", for det regnet og folk var derfor hjemme fremfor å jobbe på åkrene sine. Intervjuene gikk dermed radig, uten særlig ventetid, og det virket som om folk var glade for å få en pause fra åkrene. Praten gikk lett, selv om jeg ble litt skuffet over engelsken til assistenten min. Neste gang skal jeg be han ta seg bedre tid, å ikke stresse med å oversette, og om å være litt nøyere. Du skjønner at du ikke får med alle detaljene når en 10 minutters samtale gjenfortelles på under ett minutt... Men det var første felttur, så jeg må nok fortelle han nærmere hvordan jeg liker å jobbe. Det er ikke så lett å måtte hevde seg selv som sjef i et samfunn der mannen stereotypisk nok er lederen, for han vet mest, kan mest og jenter bare skal smile og være feminine hele tiden (med fare for å virke etnosentrisk). Sånn sett var det lettere sist da jeg hadde en kvinnelig oversetter. Denne gangen fikk jeg følelsen av å bli overstyrt og tidvis oversett, til tross for at det var jeg som hadde hyrt inn han. Og dette plagde meg litt en stund etterpå. Det positive med turen var at jeg fikk snakket med 4 sjamaner, 1 av landsbyens Eldre, samt selve landsbylederen. Alt dette i løpet av snaue 7 timer. Forvirrende nok ble jeg introdusert for en (for meg) ny form for sjaman, noe som kort fortalt knuste en av hovedteoriene mine, men som samtidig utvidet den etnografiske horisonten litt, og som derfor kan ta prosjektet i en litt annen rettning. Hmongsamfunnet slutter aldri å overraske meg!

Etter en informativ dag i høyt tempo gikk turen tilbake til Chiang Mai. En av fordelene ved akkurat denne labdsbyen er at den ligger så nærme Chiang Mai at jeg kan ta dagsturer dit om jeg ønsker det. Akkurat nå føles det veldig behagelig, men etterhvert vil jeg ta noen overnattingsturer om det er mulig. Det plager meg litt at jeg ikke får være skikkelig antropolog, som lever og bor sammen med menneskene en har som fokus, i Malinowskis ånd, men på den andre siden så finnes det vel svært få slike tradisjonelle feltarbeid rundt omkring i dag. Modernisering, integrering, globalisering osv. Avstandene er ikke så store lenger..



Utsikt over landsbyåkrene

Planen nå er to nye feltturer neste uke, til samme landsby pluss nabolandsbyen. Jeg håper at jeg får gått mer i dybden da, og få oppklart mye av forvirringen om denne nye formen for sjaman. Hvorfor har jeg ikke møtt en av disse før? Blir jeg klokere, skal jeg utdype dette litt. Kanskje jeg burde skrive et kort innlegg om akkurat hva prosjektet mitt dreier seg om?

Det har drøyet litt for meg å skrive dette innlegget for jeg vet ikke helt hva jeg synes om selve feltturen. I dagene etter var jeg nok litt i sjokk, og prøvde hardt å sloss mot demonene fra forrige opphold. Jeg kjente mye ubehag, hjemlengsel, frustrasjon og motløshet, samtidig som jeg var svært oppgitt over min egen innstilling. Lenge har jeg latt de dårlige erfaringene og opplevelsene fra sist gang dominere over de få gode, dagene da jeg hadde svært gode feltdager med lange intervjuer og tonnevis med informasjon. Kanskje ikke så rart når sistnevnte var i undertall. Når jeg i tillegg ga opp hele prosjektet, og stemplet det som "misslykket" for ett år siden, og dermed satte en strek over hele opplevelsen, er spørsmålet "Hvorfor i all verden utsetter jeg meg selv for det her igjen?" et naturlig spørsmål å stille seg selv. Og det tok meg noen dager å finne et svar jeg kunne holde fast ved, og ikke minst tro på. Jeg er her fordi jeg vil være her, for å fullføre det jeg startet, og ikke minst for å fullføre antropologimasteren min en gang for alle!