Puh! Så var Hege og Pelle godt gift! Rart at forloveren var mer nervøs enn bruden denne dagen, men slik var det nå. Bruden selv var merkelig rolig, men det kan vel ha noe med at alt har vært nøye planlagt og klart ned til minste detalj, nesten for 2 måneder siden. Den jenta der har stålkontroll!
Jeg var "bare" nervøs for talen senere på dagen, og for at jeg skulle snuble opp kirkegangen. Sistnevnte klarte jeg å unngå, og etter noen glass vin forsvant nervøsiteten for å holde talen, selv om følelsene var der. Men slik skal det jo være når bestevenninnen gifter seg. Jeg fikk sagt 90 prosent av det jeg skulle si, så jeg er storfornøyd!
Dagen var kjempefin! Vakker seremoni etterfulgt av en skikkelig stilig brudefotografering (gleder meg masse til å se bildene!) og ikke minst en morsom fest. Jeg koste meg veldig, og jeg kunne se at resten av gjestene også gjorde det! Så igjen, tusen takk Hege og Pelle!
Nå håper jeg at jeg snart lander så jeg kan panikkskrive ferdig før del-innlevering... Jeg hater å falle tilbake til gamle skippertaktendenser, men en gang skippertak, alltid skippertak.. Og jeg som har vært så flink i det siste! Pust og tenk postitive tanker!
Jeg tar meg selv i å klage. Klage over at vi ikke har bad med dusj i hus (på 8. uka nå....), klage over fyllik-naboen som bråker og røyker som en skorstein, hvorpå røyken siger inn til leilighetene vår, klage over at det er rot og kaos overalt pga oppussingen, så jeg ikke har noen skikkelig skriveplass... Ja, helt ned til at bordet vingler når jeg skriver. Jeg skulle så gjerne hatt mitt eget lille skrivehjørne! Ja, jeg er lei! Drittlei faktisk! Men jeg kan ikke noe annet enn å takle det, så godt jeg kan og prøve å ikke surve. Men nå glapp det litt.. Det er liksom ikke så mye som skal til for å få fikset på ting, men likevel er det så vanskelig å få til... Jeg skulle nesten ønske jeg hadde hybelen min fremdeles.
Tenk å hatt det sånn!:
 |
| Me want! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)