torsdag 30. august 2012

Lomo LCA+: A dream comes true!

Dette er Lomo-kameraet med stor K. Kameraet som definerer lomography-bevegelsen, og også mitt første møte med lomografi. Jeg husker hvordan jeg med hjertesukk etter hjertesukk klikket meg gjennom brukernes mest populære LCA-bilder på lomography.com. Det etter å ha lest en artikkel i det lokale underholdningsmagasinet i Chiang Mai om en australsk fotograf som hadde en hel reportasje med analoge foto signert LCA. For noen farger, herlige kontraster og vignetter for ikke å snakke om dobbelteksponeringer! Var dette mulig? Før du dømmer, jeg er oppvokst med å bruke kameraer med automatisk fremtrekk og selv elektronisk filmspoling for å forhindre nettopp multiple eksponeringer. Et av de store teknologiske fremskrittene på sent åttitall. Så, jeg hadde ingen anelse om at dette var mulig. Og det fascinerte meg! Dette kameraet måtte jeg ha! 

Etter å ha googlet litt fant jeg ut at kameraet var tilgjengelig både brukt på ebay og restaurert på lomography.com (og vips ble jeg kjent med den industrien). Å kjøpe kameraet nytt/restaurert fra lomography var ikke et alternativ. Nær 2000 kroner! Drøyt for et filmkamera, tenkte jeg. Og jeg tenker egentlig det fortsatt, men back in 2010 som helt grønn virket det risky. Tenk om jeg går lei etter èn rull? Å kjøpe kameraet brukt på ebay var en stor risk å ta, selv om kameraene lå på rundt halve prisen for de originale. Men, hvilken stand er de i etter 25-30 år? (Rart hvordan dette faktumet lett rasjonaliseres vekk i dag....). Nå babler jeg, så for å gjøre en lang historie kort: Jeg endte opp med å kjøpe et Smena 8M på ebay, som etter research skulle være en billigere alternativ for LCA, og ble så utolmodig mens jeg ventet på at kameraet skulle nå Chiang Mai at jeg kjøpte meg lille frøken Diana mini i mellomtiden. Men, jeg har siden den gang ønsket og drømt, og mange av kamerakjøpene mine siden den spede starten i november 2010 har nok vært et forsøk på å prøve å fylle tomrommet, om en kan kalle det det. I etterpåklokskapens ånd har nok kamerasamlingen min oversteget 2000-kroners prisen jeg ikke ville bruke i utgangspunktet på LCA'et. Men jeg tror ikke kamerasamlingen min hadde sett så mye anerledes ut om jeg hadde kjøpt med et LCA først. Er du først bitt av basillen...

Å kjøpe meg LCA-kameraet har derfor vært et mål jeg satte meg, som en belønning til meg selv. Når jeg får meg min første skikkelige jobb, da skal jeg kjøpe meg det. Men, det blir ikke alltid slik en tror. Ting tar tid og i mellomtiden dukker det opp et altfor godt tilbud på et pent brukt LCA+ (altså en reproduksjon av det originale LCA-kameraet) i kombinasjon med en instant back. Det kriblet i magen, jeg ga selgeren et tilbud og vips var kameraet på vei til meg i posten! Jeg rasjonaliserte: Jeg slipper toll, jeg får instant back nesten gratis, jeg slår til! Og drøy uke senere var den første ordentlige jobben min. Rart hvordan ting løser seg...

Men nok rusling rundt grøten: Her er mitt etterlengtede LCA+ som fikk sin jomfrutur til Wien tidligere i sommer:

Lite og nett! Perfekt for mine hender.

Kameraet øverst til venstre og instant back'en ved siden av.

Instant back'en "montert" på kameraet (jeg har film inni) og to bilder tatt med denne komboen.

Hvorfor instant back, tenker du kanskje? For å være ærlig tenkte jeg det samme da jeg først ble introdusert for denne dingsen. Gøy, men hva skal jeg med det? Jeg har jo instantmoro så det holder med Instax-kameaet og Poalroidkamereaene mine. Men siden selgeren ga så god pris, slo jeg til. Og jeg angrer ikke. Jeg tror ikke jeg ville kjøpt den frittstående, men det er veldig gøy å ha de kreative mulighetene LCA+ byr på med instant back'en i forhold til Instax og Polaroidkameraene. Dobbelteksponering, lang lukkertid og herlig, herlig vignette! Og eksponeringskontroll i dagslys som Instax'en ikke er fullt så god på. Og det bruker Instax mini film, som jo er mye billigere enn Impossible film... Det eneste negative er at har du først montert på instant back'en må du ta alle 10 bildene før du kan sette i en rull med 35mm film og omvendt. Men det kan jeg leve med! 

Jeg skal oppdatere kamerasamling-siden min veldig snart med litt spesifikasjoner etc. om LCA+, for de spesielt interesserte regner jeg med. Men kort fortalt: Fordelene med LCA+: 1) Det tar 35mm film. 2) Det er lite og nett og veier nesten ingen ting. 3) Lukkertiden bestemmes automatisk ved bruk av lysmåler (som også kan være negativt...). 4) Det har hotshoe for bruk av blitz. 5) Og sist men ikke minst, mange kreative muligheter ved bulbsetting, dobbelteksponering og kabelutløser. Nå skal jeg slutte å bable for denne gang! Siden dette innlegget ble lengre enn planlagt (doh!) kommer de første bildene i neste innlegg. 


Smile for my little friend!



2 kommentarer:

  1. Hei, hei! Artig blogg du har! Mange fine bilder :)

    Lurte på, vet du om man får man kjøpt instax mini polaroid film i Norge? Skal snart flytte tilbake til Norge fra Canada og lurer på om vi burde gå til innkjøp av en hel masse film før vi flytter :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :)

      Høres ut som en god ide! Nå vet ikke jeg prisnivået i Canada, men i Norge koster en 20pakk rundt 200 kr (!). Heldigvis finnes e-bay. Så, å hamstre er kanskje lurt?

      Slett

Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)