Sommerminner

Da jeg i forrige uke våknet til 0 grader og grønne plener dekket med rimfrost slo det meg, sommeren er over! Og som alltid har sommeren vært altfor kort. Og i år har det ikke vært mange dager med skikkelig sommervær, det kan vi vel alle være enige om. Likevel har jeg fått festet mange gode solskinnsdager til film, så jeg skal egentlig ikke klage.

Jeg holder ikke pusten mens lab'en leker Sherloch Holmes, så jeg biter i det sure eplet og viser litt bilder fra den første rullen min med Minolta X-370n (eller X-300s utenfor USA). Jeg har brukt lomography CN 100-film og Kalimar 80-200mm f3,9 Auto zoom-objektivet mitt, ett av de 6 som fulgte med kameraet. Jeg valgte dette fordi det kan brukes til macrobilder, som jeg virkelig var ivrig etter å teste ut. Som jeg nevnte i forrige innlegg, har også disse bildene den mystiske flekken, men jeg håper å laste opp bildene på nytt når (om?) dette har blitt fikset.

Gul blomst. Heavy bokeh som jeg synes er helt herlig! (Skulle gjerne hatt mer av blomsten i fokus. Rookie mistake: Jeg går for nærme!)

Fyrtårnet på Tjuvholmen

"Så seiler vi på Mjøsa" -Prøysen-nostalgi i moderne motorisert versjon

Utsikt mot gamle Nestle (et yndet motiv for meg) og sandstranden på Koigen.

Humlesnurr

"Blue"

Som jeg ofte gjør når jeg ikke kjenner kameraet (eller objektivet i dette tilfellet) har jeg den uvanen å gå for nær motivet mitt. Dette har jeg notert meg til neste gang. Ellers er jeg veldig fornøyd med Minolta-kameraet mitt. Det gir meg barndomsminner ettersom pappa hadde et Minolta SLR da jeg var liten, og mange av bildene i de gamle fotoalbumene har samme myke tone over seg. Hvis vi ser bort i fra den mystiske flekken synes jeg Minolta-kameraet illustrerer forskjellen mellom film og digitale bilder veldig godt. Gjengjeldelsen er en helt annen, synes jeg. Bildene blir mykere, og dypere på en måte. Minolta-kameraet mitt stammer fra det glade nittitallet med blomster-tights, neonfarger, bugg og Mr. Freeze-is, alle gode barndomsminner, så for meg er dette en nostalgi jeg kan huske og relatere til. Det var state-of-the-art på den tiden, og kan derfor ikke kalles noe toy camera i plast slik som f.eks Diana Mini eller La Sardina'en min. Dette er et skikkelig kamera, selv om Lubitel, Fed 3 og flere av kameraene mine også kan kalles det samme sett ut i fra tiden de tilhører, og jeg liker det. Og det på tross av at light leaks, lens flares og dobbelteksponeringer ikke kan produseres. Jeg har jo nok av kameraer som kan tilby det. Jeg gleder meg allerede til neste fototur med Minolta!

Og når vi snakker om tur, i morra reiser jeg til Spania på konferanse med jobben! Til Santiago de Compostela, nærmere bestemt. Dette er uten tvil den beste jobben jeg noen gang har hatt. Selv foruten konferanse i Spania. Det har vært noen hektiske dager, med nøysom analyse og presentasjoner av prosjektresultater, så jeg gleder meg veldig til å komme meg til litt varmere strøk. Og ikke minst, alle fotomulighetene! Jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive et kort innlegg mens jeg er på tur. Jeg kommer uansett til å bruke Instagram flittig, så følg meg gjerne der. Ønsk meg lykke til og god tur :)