Høsten, nå har den kommet for fullt. Frostfylte morgener, eksplosjoner av farger mot en klar blå himmel, eller høst-tåke om du vil. For det har vært noen dystre morgener med nær kappgang til jobben med kaffen trygt i hånda. Men selv høst-tåka er vakker.
Det skjer endringer rundt meg, store endringer, og luften fylles med spenning og forventninger. Men ting er usikkert, og litt skummelt, og det har blitt en god del grubling. Mye grubling. Og da er det godt å reise opp på hytta og slippe unna stress, tankekverner og sosiale forventninger for en stund. Nok med det kryptiske!
Siden vi sist var på hytta i mai, har vi prøvd i hele sommer å få til en ny hyttetur. Da vi så på kalenderen i juni var dette første helga som passet. Ganske trist i grunn, men vi kom da oss av gårde. Og som alltid var det godt å komme opp på fjellet og nyte nesten øredøvende stillhet, høstsol og ingen forpliktelser. Jeg tror skuldrene mine senket seg 5 cm i løpet av helga...
Vi gikk en liten tur bort til høyfjellshotellet på lørdagen og vi ble begge overrasket over hvor fint det var der. Et lite stykke norsk nostalgi. Til og med elghodet på veggen passet inn, og det er første (og sikkert siste) gangen du får høre det fra meg. Jeg skjønner ikke hva det er som får folk til å henge døde dyr på veggen og synes det er fint... Anywho, Fefor Høyfjellshotell, ta deg en tur! Jeg håper å poste litt fler bilder når jeg får tatt ut rullen på Minolta'en min. Imens, litt hipstamatic magic:
 |
| Utsikt over Feforvatnet |
 |
| Vaffelfrokost! |
 |
| Fokusert mann |
 |
| Høst på fjellet. |
 |
| Ut på tur aldri sur! |
 |
| Feforsætra |
 |
| My man |
 |
| Kaffe og Baileys på Fefor Høyfjellshotell, ikke feil! (Jeg følte meg i pensjonistkategorien, men det var verdt det!) |
 |
| Tv-stue, sier elgen. |
 |
| Ut på tur aldri sur del 2. |
Tilbake i hverdagen igjen. Hjemmekontor denne uken, noe som passer godt siden jeg skal skrive ferdig prosjektrapporten min. Jeg er så lydsensitiv når jeg skal skrive, og irriterer meg grønn over de aller fleste lyder rundt meg, og blir distrahert av nesten ingenting. Så, veldig glad for at jeg får lov til å jobbe hjemmefra. Det bringer tilbake litt master-skrive-minner fra denne tiden i fjor, og nå kan jeg nesten le av det. Bare nesten... Glad jeg er ferdig med det! Og jeg lar det ligge der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en liten kommentar eller tilbakemelding :)