33

Så var det tid for å plusse på et år igjen. Jeg kan nesten ikke skjønne hvor året har blitt av! Kan ikke huske å erindre at et år har løpt så fort av gårde før. Men altså, ett år eldre og på mange måter mye visere. For et år det har vært! Jeg sitter her med en overveldende følelse av takknemlighet. Det har vært et veldig fint år. Kanskje et av de beste noensinne. I alle fall på veldig lenge. Når regnskapet skal gjøres opp er jeg langt i pluss. Så klart, det har vært vanskelige tider, store utfordringer, tvil og en tidvis følelse av utilstrekkelighet, men aller mest har det vært mye glede, smil og latter. Og tårer, mammatårer! Du vet, de tårene som ikke kommer fordi man er lei seg, men fordi man er veldig veldig glad, stolt og overfylt av kjærlighet! Derfor takknemlighet. Jeg er takknemlig for alle opplevelsene Tobias har gitt meg, og ikke minst Pål og meg sammen. Jeg er så takknemlig for den lille familien vår, og alle de fantastiske gode menneskene vi har rundt oss alle tre. Så da gjør det ikke noe at jeg føler jeg har blitt 5 år eldre det siste året. At kampen mot de grå hårene og mørke sirklene under øynene er i gang for fullt, at kroppen er trøtt og sliten og at søvnmangelen synes på hele meg. Det er liksom ikke så viktig. Snart er det vår og lysere tider. Og kanskje, ganske snart bestemmer Tobias seg for å sove igjennom natten. 

Så, her er jeg! Mammasliten, men relativt blid. Fortsatt våt i håret etter en kjapp dusj mens lillemann har morgenlur. Hurra for meg, jeg har gått enda ett år rundt solen! 

Olympus OM10: Et vintereventyr del 2

Det var så vakkert lys den dagen. Nysnøen glitret i sola i den skarpe, klare vinterkulda. Aldri har en rull på 24 bilder spunnet så fort! Jeg fant igjen den analoge fotogleden som mer eller mindre har blitt tilsidesatt det siste året. Ikke bevisst så klart, bare et resultat av svært få fotoutflukter i det siste, naturlig nok med en ny sjef i hus... Og Fuji Superia, du er virkelig et lite under! Det ble så mange fine bilder på rullen at jeg gjerne vil dele noen til. Jeg gleder meg til neste fotosafari!

Duse toner, bokeh og tilfeldige lense flares. Jeg liker det! Alle bildene er tatt med Olympus OM10 + Fuji Superia X-tra 400. Objektiv: 50mm f/1,8 og 135mm f/2.8. Scanningen har jeg gjort selv. 

Ut på snøværstur

Tobias og jeg testet den gamle påstanden det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! i dag. Konklusjon: Delvis rett! Klærne var tilpasset snøværet det, for oss begge to i grunn, og været i seg selv var jo sånn tålelig greit. Hva det derimot finnes er dårlig brøyting! Men fy som joggevogna imponerte! Uten tvil det beste bruktkjøpet vi har gjort til mini! Verdt 400 kr, bare turen i dag. Vi kom oss fremover, selv i 40 cm nysnø og over brøytekanter. Greit nok, det var nok årets treningsøkt, men vi kom frem. Jeg er imponert! Ja, jeg kunne blitt inne. Men hittil er det kun sykdom eller temperaturer på under minus 10 som har stoppet oss. Ellers har vi vært ute og trillet hver dag, Tobias og jeg. Hvorfor skulle i dag være annerledes? Rundt regnet har vi trillet 960 km (!) siden han ble født (snitt på 3,2 km per dag sier helseapp'en min, som i grunn ikke er så mye). Og vi har så godt av det, begge to. Kanskje spesielt jeg. Frisk luft og kaffe er den beste kuren mot lite søvn!

Nå gleder jeg meg til våren og til å kunne oppdage nye trilletur-ruter. Jeg begynner å kjenne nabolaget veldig godt nå... I mens, litt fra dagens snøfylte trilletur:

Tobias har det varmt og godt nedi posen sin. De store sykkelhjulene på vogna gjør at vi kommer frem selv i 40 cm nysnø der brøytebilen ikke hadde vært ennå. Vogna er av merket Babytrend modell Expedition om du lurte. Vi kjøpe den brukt, så aner ikke hvor gammel den er eller hvor den er kjøpt, men kan likevel anbefale den på det varmeste skulle du komme over den et sted. 

Jeg skulle egentlig snike med en filmsnutt også, men fikk ikke lastet opp med OK kvalitet. Derfor blir det bare bilder. Bildene i dag har jeg tatt med VSCO. En app jeg har hatt lenge, men som har måttet vike for Hipstamatic for det meste. Men i det siste har ikke Hipstamatic imponert meg noe særlig. Ikke etter adventsfotokalenderen en gang fikk jeg gleden av Hipstaprints tilbake, ikke for fullt i hvertfall. Og de siste Hipstamaticpakkene har skuffet, veldig. Månedens nyutgivelse er den første pak'en jeg har valgt å ikke kjøpe etter Sochi-pak'en i forbindelse med OL. Og det var fordi jeg ikke ville støtte de Olympiske Lekene... Wood print-looken var virkelig ikke noe for meg. Ikke en gang illustrasjonsbildene så bra ut! Ellers har det virket som de har melket de få ideene de har hatt med ulike versjoner av samme konsept (fargeskift lilla/rød/turkis) og/eller resirkulert gamle filtre med nye rammer og små justeringer. Jeg kan ikke annet enn å spørre meg selv om  Hipstamatic har spilt sin rolle? Klarer de å komme opp med noe nytt som fenger? For en av mine små gleder er å se hva de har funnet på den første fredagen hver måned. Som regel ryker jeg på hver gang (1 dollar), selv om jeg ikke alltid ender opp med å bruke de nye linsene og filmene noe særlig. Da frister det nye VSCO X mer, der den analoge stilen som jeg først forelsket meg i hos Hipstamatic virkelig er tilstede. Filtrene på bildene i dag skal til og med imitere Fuji Pro 160 C ! Jeg liker det! Jeg skal virkelig få testet godt i prøvetiden som er gratis og se om dette er veien å gå...

Nå er mini sin lur snart over, så jeg får slutte synsingen min her. Ha en god snøværsdag! 

Olympus OM10 - Et analogt vintereventyr

Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører da jeg fikk høre at dette kameraet ble reddet fra sin skjebne på søppeldynga av en god gammel venn. Hva er det med folk? Kaste kamera på denne måten? Dette viste seg å ikke være ødelagt en gang! Jeg blir skamfull og oppgitt. Er det virkelig ikke håp for menneskeheten?

Uansett, det har fått et godt hjem hos meg. Jeg vil ta vare på det og ta det med ut på eventyr. En snødekket dag i november fikk Olympus OM10 være med Tobias, Pål og meg ut på tur og den aller første testrunden. At noen mente å kaste det i utgangspunktet kunne jo tyde på at det ikke var i orden, så jeg var mildt sagt spent. Min første tanke: Aldri før har en 24-bildersrull gått så fort unna!

Først litt om kameraet: Lansert i 1979 av Olympus som en budsjettvennlig versjon av den etablerte Olympus OM-serien. Litt mer for hvermannsen, med andre ord (mer plast, og mulig mindre finesser? Jeg kan bare sammenligne det med mitt OM1 som er et fullmanuelt kamera). Det har manuell fokus med blenderprioritering, det vil si at lukkertiden justeres automatisk. Du har så klart bulb-funksjon om du skulle trenge det. Det har innebygd lysmåler, som er en nyttig sak å ha. Det fulgte med noen objektiver også, og på bildet over ser du 50mm f/1,8. Det er lyssterkt! Foruten dette testet jeg et 135mm f/2.8 som viste seg å være et nydelig zoomobjektiv! Jeg likte dette kameraet utrolig godt! Det har seilet opp som en ny favoritt! Erfaringene jeg tar med meg er 1) Manuell fokus krever briller/linser av bruker *kremt* og 2) husk at Olympus har sitt eget (noe rare) system for å sveive tilbake filmen sammenlignet med andre kamera. Rett under OM10 der, en rund liten knapp i motsetning til en bitteliten rund knapp som må trykkes inn på undersiden av alle (?) andre kameraer jeg har. Jeg har ikke kapasitet til å sjekke det nå.... Lær av meg: Da unngår du at filmen ryker og du må få hjelp på fotobutikken. 

I testrunden brukte jeg Fujicolor Superia X-tra 400 negativ fargefilm. Det sier seg vel kanskje selv av nærbildene er tatt med zoomobjektivet, men jeg skriver det likevel. Negativene scanner jeg selv.  Her kommer et utvalg:

Det var et særdeles vakkert vinterlys den dagen. Nysnø og vintersol, hva mer kan man ønske seg (i november)? Spesielt godt liker jeg de duse tonene dette lyset gir. Og du gjettet riktig: Bokeh! Masse herlig, vakker bokeh! Kort fortalt, jeg gleder meg til flere eventyr! Nå må det bare bli litt mildere ute så Tobias og jeg kan ut å trille. En fordel er det at pappaen er med også, så jeg kan gå litt offroad uten dårlig samvittighet... Kan jo ikke forlate mini for å jage snødekte graner og bokeh når jeg får innfallet, liksom.

Tusen takk for at dette kameraet fant veien til meg! Jeg vil være evig takknemlig!

Psst! Ønsker du deg et eget OM10, noe du burde, går de for snittpris kr 300 + frakt på ebay!

Nikon D3200: Førsteinntrykk

En gang i sommer fikk jeg et Nikon D3200 av Bibbin av uvisst opphav og tilstand. Hun hadde funnet det i en kasse for elektronisk avfall(!) i blokka der hun bor. Selvfølgelig tenkte hun på meg, og snek det med seg. Så klart, jeg hadde bange anelser for hvordan det stod til med kameraet. Det må jo ha havnet i søpla for en grunn. Jeg håpet på en enkel løsning og krysset fingrene. 

Etter mye googling og mailing frem og tilbake med Nikon Norge, ble kameraet med Mona til Bergen for diagnostikk hos kameralegen. Selv om løsningen var enkel, var den ikke så billig som jeg hadde håpet... (er det noensinne det?) Jeg klarte rett og slett ikke å la kameralegen kassere det, og investerte i reparasjon. Rasjonaliseringen var enkel og grei: Enten liker jeg kamera og det er derfor verdt det, eller så kan Tobias omsider få det som sitt første skikkelige kamera. Vinn vinn! Kameraet har vært i hus en måneds tid, men det har ikke vært en prioritering å teste det før nå. Men på årets første dag, fikk Nikon endelig være med ut på eventyr/trilletur langs Mjøsa. 

Litt synsing hører med en slik testrunde... Min aller første tanke var: Oj, dette var tungvint! Ja, kameraet er nytt og uvant. Jeg har null erfaring med Nikon fra før. Det må jo tas med i betraktningen. Mitt weapon of choice er Fujifilm x-e1 som har vært min trofaste følgesvenn siden sommeren 2013. Og det elsker jeg! Kort og godt. Før det hadde jeg et Canon EOS 400D, som var med meg høyt og lavt, men som til slutt føltes tregt og klumpete.  Jeg husker ikke i fingrene hvordan det opererer til sammenligning med x-e1, men det er jo en grunn til at jeg brukte det i nesten 6 år. X-e1er kjapt, enkelt og oversiktlig menymessig. Og ganske logisk knapp - og funksjonsmessig. D3200 derimot, bah! Liveview er tregt, og du rekker å trekke pusten tre ganger etter å ha tatt et bilde før du kan se det og endre innstillingene. Da snakker jeg mest om manuell modus, som jeg som oftest bruker. Men det er ikke så mye raskere i blender eller lukkertidsprioritering. Det kjennes tungvint og tregt sammenlignet med fuji'en min. Nå har jo dette kameraet den funksjonen at det har en slags guide du kan bruke slik at innstillingene velges for deg basert på hva du skal ta bilde av og hvor. Dette har jeg ikke testet, men det kan jo være en nyttig funksjon for nybegynnere. Jeg liker å ha full kontroll selv. Pluss at det skal gå kjapt! Så, sånn funksjonsmessig innfrir det ikke per nå. Jeg må jo ta med meg selv i regnskapet, kanskje føles det annerledes når jeg blir mer kjent med kameraet?

Kvaliteten på bildene derimot, den innfrir så absolutt! Førsteinntrykket i dag var at bildene tenderer mot blålige toner, der Fuji (og iphonen min også faktisk!) gjengir lyset slik det oppleves. Men dette kan mulig justeres via diverse innstillinger. Å endre hvitbalansen fra auto til overskyet hjalp litt. Etter en drøy time med testing, er den foreløpige dommen: OK+ . Jeg må rett og slett teste litt til...

Et utvalg av dagens bilder kommer her: 

Det frister jo til gjentakelse, det må jeg jo innrømme. Men Fuji X-e1 er fortsatt mitt førstevalg.