Olympus OM10 - Et analogt vintereventyr

Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører da jeg fikk høre at dette kameraet ble reddet fra sin skjebne på søppeldynga av en god gammel venn. Hva er det med folk? Kaste kamera på denne måten? Dette viste seg å ikke være ødelagt en gang! Jeg blir skamfull og oppgitt. Er det virkelig ikke håp for menneskeheten?

Uansett, det har fått et godt hjem hos meg. Jeg vil ta vare på det og ta det med ut på eventyr. En snødekket dag i november fikk Olympus OM10 være med Tobias, Pål og meg ut på tur og den aller første testrunden. At noen mente å kaste det i utgangspunktet kunne jo tyde på at det ikke var i orden, så jeg var mildt sagt spent. Min første tanke: Aldri før har en 24-bildersrull gått så fort unna!

Først litt om kameraet: Lansert i 1979 av Olympus som en budsjettvennlig versjon av den etablerte Olympus OM-serien. Litt mer for hvermannsen, med andre ord (mer plast, og mulig mindre finesser? Jeg kan bare sammenligne det med mitt OM1 som er et fullmanuelt kamera). Det har manuell fokus med blenderprioritering, det vil si at lukkertiden justeres automatisk. Du har så klart bulb-funksjon om du skulle trenge det. Det har innebygd lysmåler, som er en nyttig sak å ha. Det fulgte med noen objektiver også, og på bildet over ser du 50mm f/1,8. Det er lyssterkt! Foruten dette testet jeg et 135mm f/2.8 som viste seg å være et nydelig zoomobjektiv! Jeg likte dette kameraet utrolig godt! Det har seilet opp som en ny favoritt! Erfaringene jeg tar med meg er 1) Manuell fokus krever briller/linser av bruker *kremt* og 2) husk at Olympus har sitt eget (noe rare) system for å sveive tilbake filmen sammenlignet med andre kamera. Rett under OM10 der, en rund liten knapp i motsetning til en bitteliten rund knapp som må trykkes inn på undersiden av alle (?) andre kameraer jeg har. Jeg har ikke kapasitet til å sjekke det nå.... Lær av meg: Da unngår du at filmen ryker og du må få hjelp på fotobutikken. 

I testrunden brukte jeg Fujicolor Superia X-tra 400 negativ fargefilm. Det sier seg vel kanskje selv av nærbildene er tatt med zoomobjektivet, men jeg skriver det likevel. Negativene scanner jeg selv.  Her kommer et utvalg:

Det var et særdeles vakkert vinterlys den dagen. Nysnø og vintersol, hva mer kan man ønske seg (i november)? Spesielt godt liker jeg de duse tonene dette lyset gir. Og du gjettet riktig: Bokeh! Masse herlig, vakker bokeh! Kort fortalt, jeg gleder meg til flere eventyr! Nå må det bare bli litt mildere ute så Tobias og jeg kan ut å trille. En fordel er det at pappaen er med også, så jeg kan gå litt offroad uten dårlig samvittighet... Kan jo ikke forlate mini for å jage snødekte graner og bokeh når jeg får innfallet, liksom.

Tusen takk for at dette kameraet fant veien til meg! Jeg vil være evig takknemlig!

Psst! Ønsker du deg et eget OM10, noe du burde, går de for snittpris kr 300 + frakt på ebay!